onsdag 8. desember 2010

Erotiske minner fra tenåra

Nei, det skal ikke handle om den gang jeg så Total Bizar 2 hos Åsmund.

Derimot skal det handle om musikk, og musikk kan jo som kjent være riktig så erotisk. Mange av de beste minnene fra musikkens verden går tilbake til siste halvdel av 90-tallet, da jeg var forholdsvis ung og musikalsk eventyrlysten. Eventyrlysten er jeg vel tildels fortsatt, men den ekstatiske følelsen av å ha oppdaget noe virkelig fantastisk, noe nytt og emosjonelt gripende, den kommer stadig sjeldnere og blir vanskeligere å oppnå for hvert år som går, ettersom topplokket mettes av stadig flere inntrykk, og musikalske uttrykk går fra å være noe nytt til å i beste fall være nye kombinasjoner av noe gammelt.

Mye av de musikalske oppdagelsene ble gjort på egen hånd, da det var begrenset med hvor mange likesinnede som kunne hjelpe meg i retning musikalske åpenbaringer. Og i et par år var det særlig én uvurderlig kilde til utforskningen av ny musikk, en kilde jeg forsåvidt også flittig har benyttet meg av siden: All Music Guide.

Men det var ikke All Music Guide sin internettside som rocket, for dette var i de dager hvor internett fremdeles ikke var så altfor utbredt, og hvor det fremdeles kom store overskrifter i aviser dersom et bibliotek fikk slept inn en PC med internetttilkobling. I stedet kom frelsen via en CD, sendt til klassekamerat Jørn Arve, og CD-en var altså noe så fantastisk som et musikkleksikon. Fra All Music Guide. Med omtrent den samme lay-outen som nettstedet fremdeles har den dag i dag. Nå var det selvsagt begrenset hvor mye plass man hadde på en CD, så for det meste bestod CD-en av tekst og enkle bilder, og var slik sett en fantastisk samling artist-biografier og plateanmeldeser som - om jeg husker riktig - strakk seg frem til en gang i 1997. Likevel hadde de fått lurt inn drøye 100 små lydklipp, og ca 25 korte videosnutter

Ett av bandene som gjorde inntrykk var The Smashing Pumpkins. Med en brukbar anmeldelse av debutalbumet Gish (som i senere tid har blitt kraftig oppjustert på Allmusic.com), og gnistrende anmeldelser av både Siamese Dream og Mellon Collie and the Infinite Sadness, ble bandet omtalt på forlokkende vis. Enda bedre var det at de, som et av få band (det eneste?) var representert ved både et lydklipp og en videosnutt. Lydklippet var av "Today" (og var omtrent likt det lydklippet man hører på Siamese Dream-lenken over), og det ga mersmak. Også var det videosnutten da..

Videoklippet var hentet fra en tidlig liveopptreden, og kastet seeren rett inn i en fremføring av "Rhinoceros" fra debutalbumet. Ikke at den - den gang - langhårete frontfiguren og vokalisten Billy Corgan var spesielt erotisk der han i starten av klippet nynnet i vei "she knows, she knows", men snart hoppet kameraet over til noe helt annet. Det som åpenbarte seg var ansiktet til D'Arcy, bandets kvinnelige bassist - en vakker blondine som nå også trallet med til "she knows, she knows" mens hun rolig og taktfast vugget i takt til musikken. For en ung og hormonell sjel var hun ikke bare slående vakker, men også skremmende lett å forestille seg at hun vugget i takt til noe helt annet enn bare musikken, ja at hun kanskje til og med vugget i takt til en ung og hormonell sjel! Så i dette øyeblikket slo de seg plutselig sammen, den ekstatiske gleden ved å oppdage musikk og den ekstatiske gleden ved å være hormonell og erotisk orientert tenåring. Mer skulle neimen ikke til..

Følgene av dette var blant annet:
  • At et drass av Smashing Pumpkins-plater ble kjøpt inn på klassetur i Polen, og alle førte til ekstase
  • At jeg i flere år hadde et svært drømmende forhold til D'Arcy
  • At jeg i enda flere år hadde et drømmende forhold til kvinnelige bassister

I dag har vel forholdet til både D'Arcy og kvinnelige bassister svunnet hen, men "Rhinoceros" er fortsatt en fantastisk låt, og da jeg lyttet til den i går tryllet den frem alle minnene beskrevet over. Og sannelig, sannelig klarte jeg ikke å finne klippet også. Den biten som var på CD-en går fra omtrent 2:58 til 3:20:





(Versjonen over er dog ikke like finfin som studioversjonen, som du kan nyte sånn ca her.)

Aighty, da har jeg rablet så langt og kjedelig at man skulle tro Hallvard har stått bak. Orsak til Hildebilde om hun synes det var for lite erotikk.

3 kommentarer:

Smygfisken sa...

Det går opp for meg, hvor liten plass du egentlig kommer fra, når du måtte oppdag SP via en cdrom.

Minimaud sa...

Javisst. Verdens beste CD-rom, dog.

Smygfisken sa...

tviler ikke.
Jeg var lost i et eller annet leksikon som også hadde gitt ut cdrom. fantastisk. (Det hadde også musikk - og rembrandt)