Idiot / Krise

Ålreity, å kalle det krise er kanskje å ta i, men jeg føler meg lett tilbakestående akkurat nå. Warum? Jo, fordi jeg til min egen forferdelse oppdaget at jeg frem til nå kun har gitt registrerte Blogspot-brukere lov til å kommentere på bloggen min! Og det har selvfølgelig ikke vært meningen.

Nå har det seg nemlig slik for min del at jeg synes det er skikkelig fint om jeg har én leser. Har jeg fem lesere, er det som en våt drøm. Har jeg flere enn fem lesere, ja da..blir jeg egentlig bare litt redd. (Når den hemmelige statistikken tilsier at antallet lesere er flere enn fem, roer jeg meg selv ned ved å overbevise meg om at det kun skyldes at Hildebilde liker å lese hvert enkelt innlegg på hver eneste PC på Blinderns datasal.) Men likevel er det jo slik at det triveligste av alt er å få kommentarer, både aggressive og i enda større grad vennligsinnede. Og derfor tenker jeg nå på alle kommentarene jeg, på grunn av denne forferdelige kommentarnekt-tabben kan ha gått glipp av:

Er det én kommentar? To kommentarer? Hele tre? Eller kanskje null. Det siste ville jo på en måte vært det beste, men for selvbildets skyld foretrekker jeg å innbille meg at i alle fall én potensiell kommentar har gått tapt. Og smerten ved å ha begått en slik tabbe og ved å ha gått glipp av denne ene kommentaren, er antagelig nok til at dette blir atter en sørgelig lørdagskveld innpakket i tjukk dyne, krøllet sammen i fosterstilling og med både høyre og venstre tommel plassert godt inn i kjeften.

Jammen godt jeg kan spise piller og sjokolade. Så langt i desember har det blitt 2kg sjokolade. Det er da så lite.. Runder av klagesangen med eit vent bilete fra den gang det var "varmt", nemlig oktober. Klapp og klem til den som klarer å gjette hvor det er tatt:

Snakkas.