lørdag 11. desember 2010

Idiot / Krise

Ålreity, å kalle det krise er kanskje å ta i, men jeg føler meg lett tilbakestående akkurat nå. Warum? Jo, fordi jeg til min egen forferdelse oppdaget at jeg frem til nå kun har gitt registrerte Blogspot-brukere lov til å kommentere på bloggen min! Og det har selvfølgelig ikke vært meningen.

Nå har det seg nemlig slik for min del at jeg synes det er skikkelig fint om jeg har én leser. Har jeg fem lesere, er det som en våt drøm. Har jeg flere enn fem lesere, ja da..blir jeg egentlig bare litt redd. (Når den hemmelige statistikken tilsier at antallet lesere er flere enn fem, roer jeg meg selv ned ved å overbevise meg om at det kun skyldes at Hildebilde liker å lese hvert enkelt innlegg på hver eneste PC på Blinderns datasal.) Men likevel er det jo slik at det triveligste av alt er å få kommentarer, både aggressive og i enda større grad vennligsinnede. Og derfor tenker jeg nå på alle kommentarene jeg, på grunn av denne forferdelige kommentarnekt-tabben kan ha gått glipp av:

Er det én kommentar? To kommentarer? Hele tre? Eller kanskje null. Det siste ville jo på en måte vært det beste, men for selvbildets skyld foretrekker jeg å innbille meg at i alle fall én potensiell kommentar har gått tapt. Og smerten ved å ha begått en slik tabbe og ved å ha gått glipp av denne ene kommentaren, er antagelig nok til at dette blir atter en sørgelig lørdagskveld innpakket i tjukk dyne, krøllet sammen i fosterstilling og med både høyre og venstre tommel plassert godt inn i kjeften.

Jammen godt jeg kan spise piller og sjokolade. Så langt i desember har det blitt 2kg sjokolade. Det er da så lite.. Runder av klagesangen med eit vent bilete fra den gang det var "varmt", nemlig oktober. Klapp og klem til den som klarer å gjette hvor det er tatt:




Snakkas.

onsdag 8. desember 2010

Erotiske minner fra tenåra

Nei, det skal ikke handle om den gang jeg så Total Bizar 2 hos Åsmund.

Derimot skal det handle om musikk, og musikk kan jo som kjent være riktig så erotisk. Mange av de beste minnene fra musikkens verden går tilbake til siste halvdel av 90-tallet, da jeg var forholdsvis ung og musikalsk eventyrlysten. Eventyrlysten er jeg vel tildels fortsatt, men den ekstatiske følelsen av å ha oppdaget noe virkelig fantastisk, noe nytt og emosjonelt gripende, den kommer stadig sjeldnere og blir vanskeligere å oppnå for hvert år som går, ettersom topplokket mettes av stadig flere inntrykk, og musikalske uttrykk går fra å være noe nytt til å i beste fall være nye kombinasjoner av noe gammelt.

Mye av de musikalske oppdagelsene ble gjort på egen hånd, da det var begrenset med hvor mange likesinnede som kunne hjelpe meg i retning musikalske åpenbaringer. Og i et par år var det særlig én uvurderlig kilde til utforskningen av ny musikk, en kilde jeg forsåvidt også flittig har benyttet meg av siden: All Music Guide.

Men det var ikke All Music Guide sin internettside som rocket, for dette var i de dager hvor internett fremdeles ikke var så altfor utbredt, og hvor det fremdeles kom store overskrifter i aviser dersom et bibliotek fikk slept inn en PC med internetttilkobling. I stedet kom frelsen via en CD, sendt til klassekamerat Jørn Arve, og CD-en var altså noe så fantastisk som et musikkleksikon. Fra All Music Guide. Med omtrent den samme lay-outen som nettstedet fremdeles har den dag i dag. Nå var det selvsagt begrenset hvor mye plass man hadde på en CD, så for det meste bestod CD-en av tekst og enkle bilder, og var slik sett en fantastisk samling artist-biografier og plateanmeldeser som - om jeg husker riktig - strakk seg frem til en gang i 1997. Likevel hadde de fått lurt inn drøye 100 små lydklipp, og ca 25 korte videosnutter

Ett av bandene som gjorde inntrykk var The Smashing Pumpkins. Med en brukbar anmeldelse av debutalbumet Gish (som i senere tid har blitt kraftig oppjustert på Allmusic.com), og gnistrende anmeldelser av både Siamese Dream og Mellon Collie and the Infinite Sadness, ble bandet omtalt på forlokkende vis. Enda bedre var det at de, som et av få band (det eneste?) var representert ved både et lydklipp og en videosnutt. Lydklippet var av "Today" (og var omtrent likt det lydklippet man hører på Siamese Dream-lenken over), og det ga mersmak. Også var det videosnutten da..

Videoklippet var hentet fra en tidlig liveopptreden, og kastet seeren rett inn i en fremføring av "Rhinoceros" fra debutalbumet. Ikke at den - den gang - langhårete frontfiguren og vokalisten Billy Corgan var spesielt erotisk der han i starten av klippet nynnet i vei "she knows, she knows", men snart hoppet kameraet over til noe helt annet. Det som åpenbarte seg var ansiktet til D'Arcy, bandets kvinnelige bassist - en vakker blondine som nå også trallet med til "she knows, she knows" mens hun rolig og taktfast vugget i takt til musikken. For en ung og hormonell sjel var hun ikke bare slående vakker, men også skremmende lett å forestille seg at hun vugget i takt til noe helt annet enn bare musikken, ja at hun kanskje til og med vugget i takt til en ung og hormonell sjel! Så i dette øyeblikket slo de seg plutselig sammen, den ekstatiske gleden ved å oppdage musikk og den ekstatiske gleden ved å være hormonell og erotisk orientert tenåring. Mer skulle neimen ikke til..

Følgene av dette var blant annet:
  • At et drass av Smashing Pumpkins-plater ble kjøpt inn på klassetur i Polen, og alle førte til ekstase
  • At jeg i flere år hadde et svært drømmende forhold til D'Arcy
  • At jeg i enda flere år hadde et drømmende forhold til kvinnelige bassister

I dag har vel forholdet til både D'Arcy og kvinnelige bassister svunnet hen, men "Rhinoceros" er fortsatt en fantastisk låt, og da jeg lyttet til den i går tryllet den frem alle minnene beskrevet over. Og sannelig, sannelig klarte jeg ikke å finne klippet også. Den biten som var på CD-en går fra omtrent 2:58 til 3:20:





(Versjonen over er dog ikke like finfin som studioversjonen, som du kan nyte sånn ca her.)

Aighty, da har jeg rablet så langt og kjedelig at man skulle tro Hallvard har stått bak. Orsak til Hildebilde om hun synes det var for lite erotikk.

tirsdag 7. desember 2010

Casa Peaches

Det er travle tider om dagen. Det hemmelige arbeidet med å grave et hull som får plass til en fysisk back-up av alle WikiLeaks-dokumentene har tatt mye av tida på kveldene etter at mørket har senket seg, mens billigprinteren som forsøker å spy ut alle de nevnte dokumentene til stadighet går tom for blekk. Dermed går det også mye tid med til valfarting til nærmeste blekkforhandler, som i mitt tilfelle er den svenske avguden Clas Ohlson. På toppen av det hele arbeides det på spreng med et superhemmelig megaprosjekt i forkant av jula.

Men betyr alt dette at jeg ikke får tid til å pleie rottene? Å neida, i går ble nemlig en pappeske fra Biltema grundig ommøblert til et vakkert og 100% spiselig rotteslott:


Greit nok, "vakkert" er kanskje å ta i, men Peaches og hennes medgnagere er generelt ikke så veldig opptatte av estetikk. Derimot elsker de mørke, smale og trange ganger. Her ser vi en Peaches i halvsøvne som tvinges til å ta et overblikk over det nye huset. At hun ikke smiler er bare fordi hun er så glad inni seg:


Og joda, straks etter fikk sjefsrotta Peaches på egenhånd utforske moroa. Etter litt om og men og godt hjulpet av flatbankede, tørka erter stilte hun da også opp til photoshoot ved inngangen:


Og siden har Peaches og resten av kreka vært lykkelige som bare det, og huset er så stort at de ennå ikke har klart å spise det opp.

Takk, det var alt. I morra dukker det kanskje opp et erotisk minne fra tidlig i tenåra.



(NB! Forøvrig er det min mening at chinchillaer best disiplineres ved at man spruter MASSE VANN på dem. Det hjelper på hygienen, og rottene lærer seg å skille mellom rett og galt. Ville bare nevne det.)

mandag 22. november 2010

Rats!

Endelig!

Ja, ventetiden har vært lang og vond for folk flest, som de så fint kalles. Men nå kan sløret endelig lettes og alles yndlingskrek presenteres! Hva snakker jeg om? Jo, jeg snakker selvfølgelig om det tre kremrottene Britney, Finny og Peaches.

De siste dagers oppdateringer dreier seg altså om

1) Kloakkrotter
2) Kloakkrotta Finny
3) Kloakkrotta Britney
4) Kloakkrotta Peaches


Med alle artikler følger det selvsagt distraherende bilder.



Ellers..
..er livet som det pleier, med piller og rus og søvn på de merkeligste tider. Planlagte verker i fremtiden dreier seg om emner som hummerfiske og Sebastian.

lørdag 13. november 2010

News! News! Nyhende!

Alrighty!

Etter den overveldende responsen på mitt første blogginnlegg, som ble lagt ut for et par timer siden, er tiden moden for å la hensikten skje fyllest. Eller noe. Går på noen slags tabletter om dagen, det virker som om det krøller til språket mitt, for alt jeg skriver ser for meg litt sånn halvfeil ut.

Anywho, av rivende viktig aktivitet i det siste kan først og fremst nevnes at to gamle "klassikere" har blitt hentet frem fra de dødes tjern. Eldst og klokest av disse er nettsiden kalt The Spirit of the Nation. For dem som ikke kjenner til den siden, inneholder den krønikene om turen til Tanzania som ble foretatt i januar-februar 2007, supplert med en mengde bilder samt et knippe videosnutter.

Den andre godbiten som har blitt hentet frem fra glemselen er WikiMaud, ditt foretrukne alternativ til Wikipedia. Og her ventes det å skje ting fremover! Per akkurat nå er det ikke så veldig mye å skryte av der, men for spesielt interesserte anbefales det å ta en titt på de finfine artiklene om Per Trygve og ikke minst The Leather Pants. I nær fremtid kan du forhåpentligvis lese deg klokere på emner som Sebastian og de tre chinchillaene Finny, Peaches og Britney, samt kaffetrakteren Aromaboy.

fredag 12. november 2010

På 'an igjen

God aften og velkommen

Minimaud er mitt velkjente pseudonym og dette er mitt nettprosjekt #515236. Utrolig nok er det min første blogg, selv om en del grinebitere muligens vil påstå at en tidligere hjemmeside i praksis tok form av å være en blogg. Men det var det altså ikke. Den gangen var det nemlig riktig så trendy å blogge, og derfor skulle det bare mangle at jeg da i stedet fokuserte på å lage skitne hjemmesider i tørr html. Siden har det blitt diverse nettfora, sosiale nettverk, ytterligere hjemmesider, nettleksikon m.m.

Så trenger jeg da en blogg? Nei, selvfølgelig ikke...men det skader da heller ikke, nå som det er blitt så lite trendy å blogge.

I likhet med de fleste av mine øvrige nettprosjekter er poenget med denne bloggen forholdsvis fraværende. Jeg pusler med mitt fordi jeg liker å pusle med mitt, og om andre synes pusleriet er interessant eller gøy kommer egentlig i andre rekke. Men denne bloggulfen har likevel et lite bonuspoeng, og det er nemlig at den kan fungere som en oppsamler av løse nettråder! Altså: Om jeg plutselig herjer med ett eller annet nettprosjekt, eller noe oppdateres eller noe helt nytt popper opp, ja da vil det nevnes her. Så på dette ene stedet kan du få med deg alt som skjer!

Ganske så fantastisk, tipper det var en drøm som gikk i oppfyllelse.


Og hvem vet. Kanskje ender jeg med å skrive en drepende kjedelig blogg om meg og mitt, akkurat som alle andre. Det virker jo trivelig nok det også. Og disse nevnte grinebiterne mener jo at det er nettopp det jeg gjorde før, på googlepages.